Det første jeg spør om når noen trenger hjelp til plassere pengene sine er:
- Hva skal pengene brukes til?
- Når skal pengene brukes?
- Hvor mye penger trenger du for å nå målet?
Jeg tar ikke utgangspunkt i hvor glad/ikke glad personen er i verdisvingninger. Kartlegging av risikoprofilen kommer i neste omgang.
For hensikten med å spare og investere er å nå konkrete mål – og her ser du hvordan:
Det kan for eksempel være å få 70 prosent av dagens inntekt, utbetalt som pensjonist. Hjelpe sine barn med egenkapitalen for å komme inn på boligmarkedet. Realisere hyttedrømmen. Eller kjøpe den alt for dyre sykkelen.
Fordelen med å finne ut av hvilke sparemål vi har, er først og fremst at det gir oss informasjon om beløp og tidshorisont. Det gjør også at vi tenker over hva konsekvensene er om vi ikke oppnår målet. Dette er faktorer som bør være avgjørende i hvordan vi velger å investerer pengene våre.
I tillegg «tvinger» målene oss til å følge investeringsplaner og gjøre nødvendige justeringer underveis. Selv om realiteten med å oppnå målet kan være tøff («må jeg sette av så mye til pensjon?!»), er sannsynligheten langt større for å lykkes enn med behagelige, abstrakte mål.
Sparekalkulatorer
Vi har laget to forskjellige kalkulatorer som viser:
1) Hvor mye du må spare i måneden for å nå sparemålet i år X
2) Hvor lang tid det tar før du når målet når du sparer X i måneden
Inflasjonen er satt til 2 prosent, som er målet for pengepolitikken i Norge. Denne kan justeres underveis etter hva den faktiske inflasjonen har vært.
Last ned sparekalkulatorene i Excel
Etter at man har fått orden på sparemål samt estimat på beløp og tidshorisont, kan man gjerne oppsummere det slik vi har gjort nedenfor:
Hver av disse målene har åpenbart ulik tidshorisont og beløp.
Det som ikke kommer frem i figuren er viktigheten av å nå målene.
Det å være rimelig sikker på å opprettholde god levestandard som pensjonist, eller at barna sine får tilstrekkelig egenkapital, kan tenkes å være viktigere å innfri enn å kjøpe seg hytte eller reise jorda rundt. Dette får innvirkninger på risikoen.
Tidligst mulig, mest mulig
Rentes rente-effekten, eller avkastning på avkastningen, er det som gjør at relativt små beløp, vokser seg større og større.
Det er veldig motiverende å se når vi investerer penger. Ikke fullt så motiverende for kredittkortgjelden.
Du utnytter denne effekten mest når du:
- Starter å investere så tidlig som mulig
- Setter av mest mulig
- Får høy avkastning på pengene (selvfølgelig med risiko tatt i betraktning)
Jeg vet det er vanskelig (les: kjedelig) å prioritere pensjonisttilværelsen særlig når man er i 20-30-årene. Det er kanskje derfor det formidles at det er lurt å begynne i det små, for så å øke innskuddene etter hvert som man blir eldre. Men det gjør at rentes rente-effekten blir svakere:
Grafen ovenfor viser forskjellen mellom:
- 1.500 kroner i måneden i 15 år, for så å øke til 3.000 kroner i de neste 15 årene.
- 3.000 kroner i måneden i 15 år, for så å redusere til 1.500 kroner de neste 15 årene.
Avkastningen er satt til 8 prosent årlig, som er det vi kan forvente i aksjemarkedet.
Selv om det totale innskuddet er det samme i begge tilfeller (810.000 kr), ender vi opp med 1,1 millioner kroner mer når månedsbeløpet er høyest i de første årene.
Og hva skal jeg frem til?
Ikke start smått kun fordi målet ligger langt inn i fremtiden. Begynn heller med det du har råd til å sette av.