Se kursutviklingen til Oslo Børs Hovedindeksen og S&P 500, gjennomsnittlig avkastning, standardavvik og risikojustert avkastning – inkludert Excel-fil med ferdige utregninger.
Denne artikkelen følger med Excel-fil, med kursutviklingen til Oslo Børs fra 1914, S&P 500 Total Return fra 1988, samt beregninger for avkastning, standardavvik og histogram.
Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX)
Hovedindeksen består av de største og mest omsatte aksjeselskapene notert på Oslo Børs, som blant annet Equinor, DNB og Telenor. Indeksen er vektet etter markedsverdi, justert for utbytte og revideres to ganger i året.
Ekstremt høyt – ekstremt lavt
1983 er det året som omtales at Oslo Børs gikk ut av dvale. Avkastningen endte på rekordhøye 90,2 prosent.
År 2008 er motsetningen. Kollaps i det amerikanske boligmarkedet førte til global finanskrise. Hovedindeksen falt 54 prosent.
144,2 prosent differanse mellom høyeste og laveste avkastning, er en påminnelse på hvor ekstreme svingningene i aksjemarkedet kan være.
Men som oftest ender årlig avkastning på et sted mellom -10 prosent og 10 prosent:
S&P 500 Total Return (SPXTR)
S&P 500 er blant de mest populære aksjeindeksene i verden. For mange er det referanseindeksen til selve markedet.
Den består av 500 amerikanske selskaper, med Amazon, Alphabet, Apple, Johnson & Johnson og Microsoft, som de fem største.
Indeksen er vektet etter markedsverdi, men er ikke justert for utbytte. Det er derfor viktig å bruke «S&P 500 Total Return» når man skal måle og sammenligne totale avkastning.
Ikke fullt så ekstremt
For S&P 500 har ikke verdiene vært like ekstreme som for hovedindeksen. I perioden jeg har data fra, 1989 til 2020, er høyeste avkastning 37,6 prosent (år 1995) og laveste avkastning 37 prosent (år 2008).
Oslo Børs hovedindeks vs. S&P 500 siste 30 år
Avkastning
Slik ser årlig avkastning ut for OSEBX og SPXTR fra 1990 til 2020:
Fra grafen kan det se ut som at det er OSEBX som har levert høyest avkastning gjennom disse 30 årene.
Og beregnet etter aritmetisk gjennomsnitt så har den også det: 12,26 % mot 11,68 % for SPXTR.
Men siden det ikke tar hensyn til rentes rente-effekten, blir det mer korrekt å sammenligne geometrisk gjennomsnitt. Sammensatt årlig vekstrate («CAGR») i perioden er 8,77 % for OSEBX og 10,23 % for SPXTR.
Risikojustert avkastning
Avkastning alene sier ingenting om hvilken investering som har vært best. Vi må også se på risiko.
Sharpe Ratio er en av de vanligste metodene på å beregne risikojustert avkastning. I telleren er forventet avkastning, fratrukket risikofri rente. I nevneren er standardavviket (svingninger fra gjennomsnittet). Det betyr at høy forventet avkastning og lavt standardavvik gir høy Sharpe Ratio (jo høyere, desto bedre).
OSEBX har de siste 30 årene hatt større verdisvingninger enn SPXTR. Det betyr at den risikojusterte avkastningen er enda bedre for S&P 500-indeksen: 0,58 mot 0,32 for OSEBX.