Vi elsker utbytte.
Det er noe med å få melding om at selskapet har vedtatt utbytte og at det snart vil komme penger inn på kontoen din – uten større anstrengelser enn noen få tastetrykk brukt på å kjøpe aksjen.
Og det er kanskje utbytte som tydeligst får frem av man faktisk er en av eierne i selskapet. Legg til selskaper som deler ut utbytte til tross for finanskriser og pandemier, og vi har funnet forklaringen på hvorfor utbytteaksjer er populært blant investorer.
Utsett skatten
Med mindre du har tenkt til å bruke pengene du får i utbytte fortløpende, lønner det seg å investere i utbytteaksjer gjennom aksjesparekonto (ASK) og investeringskonto (kapitalforsikring).
På den måten vil ikke utbytte og aksjegevinst beskattes årlig, men utsettes til man tar ut penger penger fra kontoen (som overstiger skjermingsfradraget). Du får med andre ord muligheten til å reinvestere pengene du egentlig skulle betalt i skatt. Og denne positive effekten blir bare større jo lenger investeringshorisonten strekker seg.
Selskaper innenfor og utenfor EØS
Forskjellen mellom aksjesparekonto og investeringskonto er først og fremst hvilke verdipapier som tillates å ha på kontoene.
I aksjesparekonto kan du kun ha aksjer i børsnoterte selskaper og andeler i aksjefond som hører hjemme i EØS. Det vil si alle land som er medlem i EU samt Norge, Island og Liechtenstein.
Det betyr at du for eksempel ikke kan ha populære amerikanske utbytteaksjer, som Johnson & Johnson, The Coca-Cola Company og 3M, i kontoen.
Og det er her investeringskontoen kommer inn i bildet. Den har nemlig ingen geografiske begrensninger på hvilke selskaper som det er mulig å ha i kontoen.
Utsettelse av skatt er løst ved å sette opp produktet som kapitalforsikring, hvor selve forsikringselementet er veldig liten. Det gjør også at forsikringskostnaden blir tilnærmet ubetydelig (i området 0,001 %).
Det som er av betydning er at det teknisk sett er forsikringsselskapet som står som eier av verdipapirene. Det innebærer at du ikke har stemmerett på generalforsamlinger, og at du heller ikke har krav på fradrag på kildeskatt (som oftest 15 prosent).
Oppsummering på utsatt skatt
Hvis du har tenkt til å bruke pengene du mottar fra utbytte fortløpende, er det best å oppbevare aksjene i en helt vanlig aksje- og fondskonto.
Alt som kan settes på aksjesparekonto bør settes i aksjesparekonto. Da får du utsatt skatten, og har krav på fradrag på betalt kildeskatt.
Bruk investeringskonto til investering i selskaper utenfor EØS, som for eksempel amerikanske aksjer. Du mister stemmerett og fradrag på kildeskatt, men du utsetter skatten, som ofte er den viktigste faktoren.
Uansett konto får du 25 prosent verdsettingsrabatt på formue aksjer og aksjefond, og du opparbeider skjermingsfradrag.
Hold orden på viktige datoer
Som utbytteinvestor er det åpenbart viktig å forstå når man har krav på utbytte, og når man ikke har det.
Bildet ovenfor viser børsmelding fra Telenor om forslag til utbytte for 2021.
Informasjonen er også tilgjengelig på investorsidene til Telenor:
Styret foreslår at det skal utbetales 5 kroner pr. aksje 24. mai 2022, og 4,3 kroner pr. aksje 19. oktober 2022.
For å ha rett på det første utbytte må du eie aksjen på siste dag inklusive (ink-dagen), som i dette tilfelle er 11. mai 2022. Dette er samme dag som Telenor avholder generalforsamling hvor forslaget om utbytte vedtas eller ikke.
Ex-dato (eks-dagen) er første børsdag som aksjen kan kjøpes uten rett til å motta utbytte. Da må man vente helt til neste ink-dag for å motta neste utbytte. Selgere vil på sin side ikke miste retten på utbytte ved å selge denne dagen.
Ink-dagen og eks-dagen henger sammen med eierregisterdatoen, som er datoen det hentes utskrift av aksjonærregisteret over hvem som er aksjonærer. Euronext har en oppgjørssyklus på to dager (T+2). Det betyr at det tar to dager fra du kjøper eller selger aksjen, til handelen er registrert i VPS-kontoen. Det er derfor to virkedager mellom ink-dagen og eierregisterdatoen.
Hvilke utbytteaksjer bør man velge?
Man foretrekker selvfølgelig selskapene som gir mest mulig utbytte for pengene. Altså den med høyest direkteavkastning («dividend yield»):
Den mest brukte varianten er å ta utgangspunkt i siste utbytte for så å multiplisere den med antall utdelinger i året:
Ovenfor ser du utviklingen i direkteavkastningen til seks populære utbytteaksjer de siste 20 årene. Her ser man blant annet at Telenors yield falt til 0 prosent i 2009, siden de ikke delte ut utbytte dette året.
Det man gjerne ser etter er selskaper med stabil utbyttehistorikk, fremfor de som for eksempel har høyt utbytte det ene året, etterfulgt av ingen utbytte det neste året.
Utbytteveksten bør være minst like høy som inflasjonen, slik at man opprettholder pengenes kjøpekraft. Også er det alltid en fordel at selskapet har høy omsetning og solid balanse (lav gjeldsgrad, høy likviditet...)
Alle disse momentene finner du i selskapene som er med i «S&P 500 Dividend Aristocrats»-indeksen (se under «holdings»).
Blant norske, stabile utbytteaksjer finner vi blant annet:
- Equinor
- Telenor
- DNB
- YARA
- Gjensidige
- Aker BP
- Europris
- Ekornes
Utbytte i sammenheng
Selskaper som deler ut utbytte til sine aksjonærer er ikke nødvendigvis bedre enn selskaper som beholder pengene selv. Det er den totale avkastningen, bestående av prisøkning og utbytte, som er viktigst.
Utbytte i seg selv betyr kun at penger har gått ut av bedriftskontoen og inn på eiernes konto. At pengene flyttes fra et sted til en annet er ikke verdiskapende.
Det som er avgjørende for om det lønner seg å dele ut utbytte, er hvor høy avkastning selskapet kunne oppnådd med pengene sammenlignet med alternativkostnaden, eller avkastningskravet, til investorene. Med andre ord kan både for mye og for lite utbytte være ødeleggende for selskapets verdi – det er hva som gir høyest forventet netto nåverdi som bør være avgjørende.